# winter wonderland

Verdeeeen, jeg er lykkelig! Har tilbrakt hele dagen i snøen♥♥♥

Klokken fire i dag morges ringte alarmklokken, men jeg sovnet igjen. Klokken fem kommer vfar inn og forteller meg om at vi skal dra om et par minutter. Herlig, jeg skulle liksom dusje og sånt da. Men neida.. anyways, jeg trekker på meg ullongs og supertrøyer og fleece og skibukse og alt sånt, også tusler vi til bilen med ski og støvler og staver og hele pakka. ANyways, for å gjøre en lang biltur (typ 5 timer) kort: vi stoppet på Starbucks etter ca en time, spiste frokost (sandwich og yoghurt), kjørte videre til vi endelig kom fram til Dodge Ridge i 10-tiden.

Rett før klokka 10 så jeg første tegn til snø jeg har sett siden mars!

vakkert? eh JA!

Så kort sagt: jeg sto på ski alene i 5 timer, uten pause, nesten urørt pudder snø, herlige forhold, supert vær - lykke! Kidsa som står på ski i Cali er visst stonere hele gjengen... første heisen jeg tar sitter jeg med en jente som babler i vei og plutselig forteller hun at hun fortsatt er litt full, og litt stoned..og så mister hun votten sin ut av heisen (som btw ikke har sånn safety-bar!! hallo hva er galt med verden?? når 70% av skifolka er stoned i heisen burde jo det være et minimumstiltak for sikkerhet?!), så blir hun jo litt oppgitt stakar, men finner ut at hun får vel bare komme seg ned dit med snowboardet sitt. "I lost my glove AND my friends!!" - da hun våknet i hytta der hun og vennene bor i dag morges var alle vennene borte, og hun var fortsatt stoned..så nå var hun alene i bakken uten vennene sine, eller votten sin..anyways, så går vi av heisen og hver vår vei, hun for å finne votten sin, jeg for å finne puddersnøen. Så jeg regner liksom med at hun fant votten sin, men da jeg så henne på slutten av dagen da heisen stengte hadde hun fortsatt ingen vott...moralen: don't get stoned while skiing! (actually, don't get stoned, period!)

To heiser senere har jeg company av tre ungdommer, og typen som står ved siden av meg i køen snur seg og spør: do you mind if i smoke on the lift? Nei, jeg gjør egentlig ikke det, as long as you don't fall out! Men han lovte å holde seg i heisen. Så rekker han pipen sin mot meg - do you smoke? Nei, jeg gjør ikke det ass, but thanks anyways! Resten av heisturen går med på å snakke om skoler, college, utveksling..livet mitt for tiden egentlig - koselig kar altså!

Haha, så, på bunnen av bakken på slutten av dagen, når jeg ser frøken-vott uten votten sin, ser jeg også menneskene hun står med. Og jammen er det ikke trekløveret med pipe! Haha ja, verden er liten!

Alt i alt hadde jeg en vilt bra dag med så og si urørt pudder, koselige og interessante mennesker, og herlig vær! #Lykke

MEN: da vi dro hjem i halv fire-tiden stoppet vi innom In N' Out burger for å spise middag. (hadde en LAAAANG samtale med Trieu om dette på sms, jeg er nemlig veldig lite fan av fast food steder, fordi antall kalorier er ikke verdt det fordi maten ikke er god nok - med mindre det er kebab ofc - så da føler jeg meg ekkel og teit og sånt da.. har liksom jobbet så hardt for å oppnå en kropp jeg er sånn nogenlunde fornøyd med, så føler at når jeg spiser crap mat behandler jeg også kroppen min som crap..ja, anyways). Siden dere sikkert er drittleie av å lese alle mine eviglange innlegg lagde jeg en tegneserie av det som skjedde i det vi gikk ut av In N' Out:

Jessda, da badekaret var halvfult med varmt vann streiket varmtvannet.. lovely!

Anyways, det var min dag. Dere som er venn med meg på facebook satte sikkert stor pris på de nærmere tjue postene jeg postet om hvor stoked jeg var og hvor bra dagen min var og sånt :) Og hvis dere har Instagram kan dere jo alltids følge meg der også: a_strayer

Så ja, det var dagen i dag, i morgen skal jeg og Masha ut og shoppe (hun skal shoppe, jeg skal supervise) til New Years Eve - herlighet så stoked jeg er for nyttårsaften! Var egentlig megadeppa fordi Nyttårsaften 2011 var så vilt bra og at jeg savner jentene mine og sånt, men nå ser det ut til at også dette årets avslutning blir rimelig bra, med overnatting på hotell og greier - stæmning!

Fred, kjærleik, stonere og anticipation

#

# o jul med din glede og alt sånt der - del 3

Tjohooo, nå sitter jeg og spiser grøt♥ og den ble rimelig perfekt, om jeg får si det selv!

okei, del 3 av jule-oppsummeringen min er et godt stykke fra norsk tradisjonell julegrøt! På Christmas Eve (aka 24. desember) dro vforeldrene og jeg til Candy Cane Lane. Det er et nabolag der det står i kontrakten når du kjøper et hus der at du må sette opp julelys. Og vi snakker ikke om ett grantre med enkle lys i hagen liksom, neida, her snakker vi karuseller, tog, lys som blinker i takt med musikken, trefigurer, en Nutcracker av metall som er 4 meter høy og DRIIIIITskummel..ja, dere skjønner tegninga!

GINGERbread cookie looolololol

ginger in a gingerbreadhouse 

Selvironien er fortsatt på topp, i tilfelle dere var i tvil!
Nå sitter vfamilien og spiser grøt, mens jeg oppdaterer verden (aka dere) på mine seneste erfaringer og opplevelser. Candy Cane lane var som sagt full av lys i alle farger og former, cut-outs av Disney figurer og andre kjente tegneseriefigurer, og til og med et NORSK FLAGG!!! Da jeg så huset med det norske flagget ble jeg smålig truffet av hjemlengsel, og da jeg så inn i vinduet og så de tre små lyshårede barna hoppe rundt og smile og le følte jeg meg som Piken med svovelstikkene...men huset var superfint!

Så ja, på den norske juleaften vandret jeg rundt i et nabolag fylt av lys og juggel og Disneyfigurer♥ Det var en kos avslutning på dagen - som btw var startet på gymmen med kaloribrenning så jeg ikke skulle få så dårlig samvittighet etter all maten jeg visste jeg kom til å spise, og deretter tilbrakt med vasking av huset, og deretter gudstjeneste i en kirke som var mer high tech en skolen jeg går på! Sykt rart, men det var kos likevel :) Det var veldig mye sang og veldig lite preken, og utrolig mye klapping!! Jeg er vant til at man ikke skal klappe under gudstjenester, men men.. Så dro vi hjem og spiste tradisjonell tsjekkisk julemat, aka fisk, potetsalat og grønnsaker, og kledde oss om for å dra ut til Candy Cane lane. Så ja, 24. desember var en bra og kos dag :)

Fred, kjærleik og nye tradisjoner
#

# o jul med din glede og alt sånt der - del 2

Okei, så mens grøten småkoker på komfyren ved siden av meg skal jeg fortsette med å fortelle om hva jeg gjorde den siste uken før julaften (som btw feires 25. desember her i USA, altså i går!).

Mandag forrige uke (17. desember) satte Jason (aka vbror) seg på et fly retning Stavanger, Norge! Han besøker vsøs der, iom at hun flyttet dit i August i år. Det er sykt rart å sende han til Norge i jula, mens jeg feirer den her i USA :P men men, så fikk han opplevd sin første hvite jul, mens jeg hadde min første ikke-hvite jul..!

På tirsdag i forrige uke (18. desember) var jeg på Tea Party med GIBS, aka bibel-jentene som jeg kaller de.  Det var kombinert Tea Party, Secret Santa, og hadet-fest for Alex, ungdomslederen vår, som flytter ut av staten :'(

Det var en utrolig koselig kveld, og jeg fikk verdens søteste snowglobe av min secret santa Rose. Fun fact: jeg var også Rose sin secret santa, og til henne kjøpte jeg et rødt kashmir skjerf, fordi det har hun ønsket seg i gud vet hvor lang tid!

Kvelden ble avsluttet med at alle Bibel-gutta kom innom en tur og vi pratet og spiste og koste oss - good times♥

Fred, kjærleik og ferdig grøt
#

# o jul med din glede og alt sånt der - del 1

Verden, I'm back!
Her i vesle Prunedale, i huset vårt på toppen av en bakke, blir internettet borte hver gang det blir fuktig ute, aka regner! Og siden det har regnet en hel del de siste dagene har internettet vært borte mesetparten av tiden.. så nå har jeg masse bilder fra bl.a. San Fran, Secret Santa og litt diverse, som jeg ENDELIG skal vise dere!

Den første runden med bilder er fra da jeg og vmor var i San Francisco 19. desember for å se The Lion King musikal♥ Vi tilbrakte dagen i downtown SF, stakk en tur innom Coit tower og så på utsikten, og spiste lunch/middag på The Cheesecake Factory, som er på toppen av Macy's. Rooftop terrace woop woop :)

Coit tower 

etter jeg hadde saumfart hvert eneste vindu i Coit tower fant jeg
ENDELIG en norsk mynt blant virrvarret av utenlandske og amerikanske mynter..

trapp..

Løvenes Konge var såklart AMAZING! Vi fikk ikke ta bilder, så dessverre kan jeg ikke dele det med dere, men tro meg når jeg sier at det er det beste jeg har sett ♥

Nå koker risengrynsgrøten på komfyren og Pandora spiller kosemusikk, og jeg avslutter Del 1 av juleoppsummeringen med å ønske alle en riktig god romjul!

Fred, kjærleik og Toro-grøt

#

# end of the world

Hey people!
Okei, supposedly skal verden gå under i morgen, 21.12.2012, så jeg tenkte at i tilfelle vi alle dør skal jeg oppsummere livet mitt for dere, og fortelle om alt det viktige jeg har lært:

(skulle egentlig lage en bilde-tidslinje sak, meeeeen...ja)

Det hele startet i mai 1995. Jeg ble født inn i en familie bestående av mamma og pappa, som giftet seg i august samme året (uten å invitere meg..takk for det), altså er jeg bastard barn (woop woop). Anyways, født og oppvokst i Bærum (eller "født og oppblåst i Blærum" som min kjære kusine Helene sier), nærmere sagt Kolsås (eller Klolsås som Marcus sa). Jeg begynte i Soppen barnepark der jeg møtte Marius, bestevennen min. Da jeg var fire år begynte jeg i Villekulla Montessori barnehage der jeg møtte min bestevenninne, Louisa. 4-5 år gammel begynte jeg på min strålende (lol) sportskariere bestående av blant annet håndball (5 år), fotball, alpin (7-ish?!), skiskole (typ 4 år), bandy (10-ish?), ballett (4-5-ish?!), frydykking (typ 10-11-ish?!) ridning...lista er laaang, og repeterer seg selv et par steder. Det tok meg 11 år før jeg sluttet med håndball. To NM-gull, en Nordenmesterskap seier. Aner ikke hvor mange seriegull. Oppturer og nedturer. Stabæk Håndball J-95. Google it!
Da jeg var 6 år begynte jeg på Bærum Montessoriskole, rett over veien fra barnehagen, med et par av vennene mine derfra. Januar 2002 (i førsteklasse) lekte vi haren på en lekebåt og jeg gle og falt og slo hodet på en mutter. 5 sting i panna. No biggie. Deretter gikk det relativt smertefritt helt til jeg ble 10 år.

Det var siste uke i sommerferien. Mamma og pappa var på jobb; mamma var på stopp i Seattle, USA, pappa var på vei til flyet som skulle til København fra Gardermoen. Ved 13-tiden den 13. august 2005 gikk jeg, Louisa, Marcus og Amelia fra huset deres på Bekkestua, til Bekkestua sentrum for å kjøpe blomster i anledning deres foreldres bryllupsdag. Vi planla å kjøpe fra den vesle campingvogna som pleier å stå ved Lefdahl-senteret og skobutikken, men da vi kom dit fant vi ut at den var stengt for ferien. Så da tuslet vi videre i retning blomsterbutikken ved Meny. Rett utenfor skobutikken, foran vinduene som går fra gulv til takm stoppet jeg på fortauet for å vente på de andre ettersom jeg var et par skritt foran (eller bak Marcus, ifølge Marcus..jeg vet virkelig ikke..). Da hørte jeg et høyt skrik og snudde meg mot gaten. Det jeg så og tenkte var dette: "sykt fin bil!" Bilen hadde bakenden mot meg, var ca 1 meter unna, og oppi satt to-tre ungdommer tatt rett ut av hippie-tiden og veivet hendene i været og hylte og lo som om de hadde "the time of their lives". Jeg rakk ikke reagere før bilen traff meg, sendte meg flyvende inn i butikkvinduet til skobutikken, der jeg landet på magen, halvveis gjennom glasset. Det siste jeg husker er hippiene i bilen. Den fine bilen. Så er alt svart.

Lys. Sorte støvletter. Knehøye. Dameben. Skohyller. Svart.

Lys. Et fjes. Damefjes. Blondt hår. Langt. Hvite tenner. Rette, hvite, perfekte tenner. Beroligende øyne. En engel. Jeg ligger på ryggen på fortauet og aner ikke hva som skjer. Jeg prøver å sette meg opp. Ser magen min. Rødt. Blod. Over alt. Glass. Magen min er åpen. Alt dette tar jeg inn i løpet av det sekundet det tar før engelen legger meg forsiktig ned igjen og ber meg ligge stille. Jeg skjønner ingen ting. Jeg ligger på ryggen og ser opp på engelen. Camilla. Jeg ser mange andre fjes som stirrer ned på meg. Nå i ettertid er de bare blanke fjes. Hoder. Men jeg er sikker på at de var sjokkerte..bekymrede..redde.. den type følelser som settes i sving når du ser en 10 år gammel jente liggende på fortauet med magen skåret åpen av glass og har blod og glasskår overalt.

Jeg hadde vondt i et øye. Ville lukke det. Fikk ikke lov. Jeg måtte holde øynene åpne. Hva var navnet mitt? Karen. Jeg husket begge etternavnene også Og alder. 10 år. Jeg bodde på Kolsås, husket hele adressen. Og telefonnummere. Mitt. Mamma sitt. Pappa sitt. Louisa sitt.

Jeg så faren til Louisa. Karl. Et kjent fjes. Endelig.Så var det ambulansefolk overalt. Det ristet. Herliget så vondt det gjorde. Jeg var på en båre. Ble flyttet på. Så var jeg i en ambulanse. I bevegelse. Hvor var Camilla? Og Karl? Åh, så vondt øyet mitt gjorde. Jeg lukket det. Ambulansedamen sa jeg måtte holde øynene åpne, holde meg våken. Det var viktig at jeg holdt meg våken selv om jeg var trøtt. Men jeg var jo ikke trøtt, jeg hadde bare innmari vondt. Jeg ville si det til henne, men klarte det ikke. Åh, kunne ikke ambulansen kjøre roligere. Det humpet og ristet som om vi kjørte på en hullete gjørmevei. Endelig stoppet vi. Deilig.  Plutselig ristet det voldsomt i båren jeg lå på. Jeg ble rullet av gårde. Hvite tak. Plutselig var det et fjes over meg. Med berolignede øyne. Og en behagelig stemme. Stemmen sa at nå kunne jeg lukke øynene. Og puste rolig. Så jeg pustet rolig. Ville bare lukke øynene og sove. Han med den rolige stemmen sa at jeg kunne det. Måtte bare puste godt og rolig inn i masken som de satte på meg. Svart. Men en behagelig svarthet.

Hvitt. Ikke den skarpe hvitheten, men fortsatt hvitt. Veldig hvitt. Jeg så Karl. Og pappa. Hvor var Louisa? Og Amelia og Marcus? Jeg møtte spørre! Jeg åpnet munnen. Det kom ikke et eneste ord. Forvirret. Prøvde igjen. Fortsatt ingen ting. Sinne. Voldsomt sinne. Jeg måtte spørre! På en eller annen måte fikk jeg signalisert at jeg ville ha noe å skrive med. Jeg skrev navnene deres. Louisa. Marcus. Amelia. Og Camilla. Hvor er de? De hadde det bra, alle sammen. Takk og lov. Jeg hadde slanger ned i halsen. Og i nesa. Pokker som de klødde. Æsj. Vekk. Nei, de måtte være der. Respirator. Det hørtes veldig sykehus ut...Svart.

Så våknet jeg igjen. Fortsatt hvitt. Fortsatt ekle slanger overalt. Jeg fikk penn og papir tilbake. Jeg ville ha iPod'en min. idod. Pappa skjønte ingenting. Jeg så på bokstavene. Det var visst feil. iPop. Han skjønte ikke. idop. Fortsatt blank i blikket. Herlighet hvor dum er han? Åååh dette er så frustrerende. Jeg vil bare snakke for pokker!!! Dumme slanger. Æsj, vekk. Bort med de. Nei, de måtte være der. Prøv en gang til. "Hun vil ha iPod'en sin!" Louisa! Og ja, jeg ville ha iPod'en min. Min blå iPod mini. Musikken min. Smertestillende. Medisin.

Etter to døgn i respirator - mesteparten tilbrakt sovende - ble jeg flyttet til isolat. Hvitt. Men dette var et rom. Respiratoren husker jeg bare som hvitt. Jeg var omgitt av hvitt der. Men dette var et rom. Med seng, og en rød snor å trekke i hvis jeg trengte noe. Og en sykepleier - opprinnelig finsk. Jeg likte henne, men jeg husker ikke navnet hennes. Men det var et fint navn. Finsk. Og mamma. Mamma var der. Jeg tror hun gråt. Alle gråt. Alle som besøkte meg. Jeg skjønte ikke hvorfor. Noen ba jeg om å dra etter en stund. Jeg var så trøtt. Og tørst. Rød snor. Jeg fikk en svamp. En liten grønn svamp med hvit plastikkstilk. Den kunne jeg sutte på. Det var vel ikke mye til tørstestillende! Men det var alt jeg kunne få. Alt kroppen min tålte. Teite kropp. Æsj.

Det gjorde vondt. Rød snor. Vent, hvor er den? Åh, jeg kan ikke nå den. Men jeg vil ha Milla! Det var navnet hennes. Hun finske. Åhh, hvor er den røde snoren? Milla kommer sikkert snart. Hun gjør alltid det. Snart kommer hun. Åh, hvor er den røde snoren?...

Mitt første måltid var saftis. Deretter fikk jeg jordbær med fløte og sukker. Eller kanskje det var melk. Jeg tror ikke jeg egentlig fikk lov. Shitt samma. Jeg lå på isolat en ukes tid. Deretter var jeg frisk nok til å bli flyttet til barneavdelingen. Barneavdelingen på Ullevaal Universitetssykehus. Jeg fikk pannekaker. Det var det jeg hadde lyst på til middag den dagen. Fisken jeg hadde spurt om tidligere var ekkel. Ikke i nærheten av det Mor lager i Sørreisa. Tante Wenche kom med en liten kjølebag med en Daim-is. Favorittisen min på det tidspunktet. Noen sa de skulle kjøpe pizza hvis jeg ville ha det. En annen sa at det trengte de ikke. Eller at de ikke kunne. Jeg husker ikke. Så flyttet det inn en skrikerunge på rommet mitt. Åh, vær stille da. Hysj. Søren så slitsom du er. Trollet flyttet ut. Så kom en jente. Min alder. Andrea tror jeg. "Jeg vil bare ha livet mitt tilbake, mamma!" Mamma gråt, eller lo. Jeg husker ikke. Eller kanskje hun bare smilte.

Louisa og familien var på besøk hver dag. Folk sendte blomster og kosedyr og kort og godteri. Og kom på besøk. Ikke for mange av gangen. Ikke for lenge. Mikael kom og fikk meg til å le. Det gjorde vondt å le. Æsj, så vondt det gjorde. Legen kom innom også. "Hvordan går det med hun med den følsomme rumpa?" Jeg hadde visst sagt noe om det da de skulle ta ut stingene mine. At de måtte være forsiktigte. Jeg hadde sting på rumpa. Og magen. Og over alt ellers. Og over øyet. 105 til sammen. Pluss de i hodebunnen som jeg ikke kunne telle selv. 56 på magen. Et langt arr tvers over magen. Der jeg hadde brutt glasset. Rett over navlen. Hadde jeg brutt glasset mer enn en millimeter høyere opp hadde jeg kuttet over alt av tarmer og innvoller og gud vet hva. De hadde allerede fjernet 15 cm av tykktarmen fordi de ikke kunne plukke ut alle glassbitene. Så da fjernet de heller hele biten. Bilen hadde rullet over meg da jeg lå i vinduet. Presset meg ned mot glasset. Kjørt over rumpa mi. Klemskader kalte de det. Mamma kunne legge hånden sin i og fylle bulken som bilhjulet hadde laget. Men den skulle bli fin igjen. Rumpa altså. Når bare kroppen var ferdig med å bygge seg opp igjen. Brudd på hofta. Og kraniet. Hodeskallen. Bra at jeg ikke hadde blitt helt grønnsak. Bra at jeg hadde overlevd i det hele tatt. Det var visst ikke meningen det. At jeg skulle overlevd. En tiåring skal visst ikke overleve sånt. Men jeg overlevde likevel jeg. Og bilen hadde visst ikke hatt noen passasjerer. Eller sjåfør. Ingen mennesker i det hele tatt. Den hadde visst bare begynt å rulle. Noe om et håndbrekk som ikke var satt på. Også var den parkert i en oppoverbakke da. Rett under et parkering forbudt-skilt. Bra jobba!

Favorittsykepleieren min het André. Han var morsom. Han pleide å være frisør på et aldershjem for gamle damer, så han fikk i oppgave å fikse håret mitt. Som var en anelse rødere enn vanlig. Blodrødt. De hadde funnet glasskår på hodeputen min hver morgen de siste tre ukene, så de kunne ikke vaske og balsamere håret mitt før de var sikre på at alt glasset var borte. Så mens han prøvde å vaske ut tre uker gammelt blod og glass og floker fra håret mitt spilte han "jeg kan en sang som går deg på nervene" fra mobilen sin. Herlighet så vondt det gjorde. Men sangen hjalp.

Jeg ikke gå noen steder. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg klarte å gå igjen, men da legen sa at "en dag i senga er en uke tapt" tok det ikke mange minutter før jeg hadde bestemt at jeg skulle klare å gå i morgen den dag. Siden jeg hadde så mye skader på rumpa og hoften kunne jeg ikke sitte, derfor hadde det tatt lengre tid å starte gå-treningen enn vanlig. Jeg måtte nemlig rett fra liggende stilling til stående. Men det skulle jeg klare. Jeg hadde overlevd det umulige, jeg skulle da for pokker klare å komme meg på beina igjen også. Bokstavelig talt. Så jeg fikk en prekestol. Eller en slags rulator. Men den var høy nok til at jeg kunne legge armene på den og mesteparten av vekten min. Så tok jeg mine første skritt. Camilla var der. Engelen. Eller intensivsykepleier som hun egentlig var. Fra Fredrikstad. På besøk på Bekkestua. Sommerferie. Helt tilfeldig. Englevakt. Hun var 50 meter unna da bilen traff meg, og da hun hørte smellet kom hun løpende for å se hva som hadde skjedd. Apoteket var tvers over gata. Englevakt. Jeg fikk kompresjoner og bandasjer. Hell i uhell, sa de. Legene. Familien. Alle sa det. Det var et mirakel at jeg overlevde. Englevakt.

Til sammen tilbrakte jeg 4-5 uker på Ullevaal Universitetssyekhus, i de beste hender. Jeg er evig takknemlig til alle enkeltmennesker, leger, sykepleiere, kirurger, ambulansepersonell og andre ansatte som reddet livet mitt den dagen for 7 år siden. Hadde det ikke vært for de menneskene hadde jeg aldri fått muligheten til å leve ut drømmene og mulighetene mine. Hadde det ikke vært for disse menneskene hadde jeg aldri fullført barneskolen på Bærum Montessoriskole. Jeg hadde aldri begynt på Ramstad ungdomsskole for deretter å bytte til NTG-U. Jeg hadde ikke opplevd, og kommet meg gjennom, 2 og et halvt år med mobbing. Jeg hadde ikke blitt sterkere som person etter å ha overbevist meg selv om at jeg kunne komme meg gjennom de årene. Uten å bytte skole. Uten å slå tilbake. Uten å ta drastiske grep. Uten å ta mitt eget liv.

Jeg hadde aldri hatt sjansen til å få gode nok karakterer til å komme inn på akkurat den videregående skolen jeg ville. Jeg hadde aldri fått jobb som Generalsekretær i Plan Norge på OD-dagen 2011. Jeg hadde aldri hatt muligheten til å oppnå alt jeg har oppnådd, eller fått sjansen til å dra på utveksling skoleåret 2012/13.
Jeg hadde aldri møtt noen av menneskene jeg møtte etter 13. august 2005, eller opplevd noen av gledene og sorgene jeg opplevde etter den datoen. Uten alle som var der for meg 13. august 2012 og ukene etter  hadde jeg aldri overlevd...

_________________________________________________________________________________

For et par dager siden satt jeg og snakket med Sarah, kjæresten til vbror, om hva som har gjort meg til den jeg er i dag. Støttende foreldre/personer, ulykken, mobbing, lagidrett - det er de fire tingene i mitt liv som har definert meg mest. Uten menneskene som var der i ulykken 13. august 2005 og ukene etter hadde jeg ikke fått opplevd de tre andre tingene på listen i nærheten av like stor grad som jeg har. Det er klart det å leve i et daglig helvete i over to år ikke er gøy, men det har gjort meg sterkere og mer reflektert. Lagidrett har lært meg utrolig mye om samarbeid, og om det å stå sammen. Jeg slet mye med håndballen de siste 18 månedene, men totalt sett har det vært 10 år med gleder og lærdom. Uten støtten fra mamma og pappa og de andre menneskene rundt meg hadde jeg aldri hatt stor nok tro på meg selv til å ta sjanser og gå etter det jeg vil i livet. Etter ulykken lovte mamma seg selv at hun aldri skulle sette grenser for meg, og det har hun heller ikke gjort. Hun og pappa har pushet meg til å yte mitt beste. De har alltid gitt meg nok creds til at jeg føler jeg er god nok, men alltid kommet med nok konstruktiv kritikk til at jeg føler at jeg kan yte bedre.

Så takk, til alle menneskene som har kommet inn i og gått ut av mitt liv og som har gjort det mulig for meg å bli til den jeg er i dag.

Fred, kjærelighet og takknemlighet. Evig takknemlighet.
#

# kry

Hei late mennesker!!!
før jeg begynner med noe som helst annet skal jeg skryte høyt og hemningsløst av meg selv: jeg har nettopp klokket inn to timer på gymmen!! Jepp, TO timer. Ikke at de to timene er så voldsomt fantastisk, det voldsomt fantastiske komemr nu: pga kneproblemer (kroniske, woop woop) har jeg ikke vært i nærheten av en tredemølle siden 8. klasse (4 år det..), og heller ikke løpt årntlig siden da, MEN, ladies and gentlemen: jeg har nå fulført 30 minutter på den forbanna tredemøllen på gymmen, og jeg er fantastisk stolt av meg selv! Here's why (i tillegg til nevnte kneproblem og mangel på løping de siste fire årene): mitt venstre kne gjorde vondt etter 3 minutter - TRE (#hate), høyre kne fulgte raskt etter, men jeg pushet meg selv til å fullføre de 30 minuttene jeg hadde satt som mål, og pokker så tungt det var! Så kjære alle maratonløpere som leser dette: jeg gir fint lite i om dere kan løpe x antall miles på x antall minutter - jeg er utrolig stolt av meg selv og innsatsen jeg la inn på gymmen i dag! Og siden jeg er så stolt av meg selv, og ikke helt ferdig med å være ekkelt kry skal jeg legge til at jeg gjorde hver eneste mage og lår-exercise i boka! I tillegg til armer! Sånn, nå er jeg ferdig, over til mer relevante ting (lol nei)(joda):

JEG HAR FERIE!!!!! WOOP WOOP - TRE UKER JULEFERIE!! Jessdaaa, endelig ferdig med første semester, finals uken, og har nå vært 131 dager i USA. Dvs ca 4 av 10 måneder, altså har jeg 6 igjen...det er utrolig rart å tenke på at når Juni kommer skal jeg forberede meg på å forlate dette stedet og alle menneskene her... æsj, orker ikke tenke på det nå, over til mere happy stuff og sånt:

Fredag hadde jeg matte og kjemi finals, som begge var vanskeligere enn forventet, men tror det gikk greit. I matte må jeg kun ha over 53% riktig på final for å få en A på kortet, så det er lungt ;) (vet ikke om det er et tegn på at jeg er supersmart Væller chick, eller om det er fordi skolen i USA er så latterlig enkel)
Etter skolen var ferdig fredag ble jeg plukket opp av en AFS frivillig som tok meg til Steinbeck senteret i Salinas, der jeg holdt et lite foredrag for Salinas Womens Club - en gjeng eldre damer, sammen med Benji fra Chile og Mathilda fra Sverige. Vi pratet om hjemlandene våre, veldig kos faktisk! ja, også fikk vi mat da :)) den var muy bien!

juletreet vårt - med og uten lys (:

På torsdag var jeg på Grove, som vanlig, og vi hadde White Elephant - det er en gavelek der man tar med seg en sykt random gave, ofte noe man vil bli kvitt, og legger den under treet med alle andre sine gaver. Deretter trekker alle en lapp med et nummer, og dette bestemmer rekkefølgen. Person nr 1 velger en gave fra under treet, pakker den opp hurra, person nr 2 kan enten velge å stjele pakken til en annen person, eller velge fra under treet. Og sånn går det til alle har fått en gave! Jeg donerte en lampe (uten pære, lol), og i retur fikk jeg såpebobler og en kule-labyrint -leke-sak!

ja, også var det candy cane relay da! Laget mitt vant, woop woop

Ryan med brusen sin, som han ble frastjålet, etter at han selv hadde stjålet den..karma?!

Kevin ga bort en metalldetektor - el o el 

Trevorrrr

candy cane relay, lover assa

juletreet på Grove med noen White Elephant gaver :))

Roseeee

snowflakes ♥

Miriam med sine solbriller og Halloween gresskar bøtte

Rose som åpner metalldetektoren fra Kevin..

 Så ja, så langt ser ferien bra ut - jeg begynte dette innlegget i 11-tiden i dag morges, men mens bildene loadet (noe som tok foreveeeer) dro jeg og vmor til kjøpesenteret for å kjøpe gave til Secret Santa som jeg skal ha med GIBS/Grove-jentene i morgen, woop woop! Kjøpte også julegave til Jessie og Kyle (aka vsøs og kjæresten/samboeren), og tilbrakte en del tid med å sikle på sko, MEN: siden jeg har så voldsomt mye viljestyrke i dag kjøpte jeg ingen! Selv om jeg har råd, heia meg!!
Så, etter vi kom hjem, bakte vmor og jeg julekaker og så på Glee - kvalitetstid♥

Nå venter straks steak til middag, og deretter skal jeg sette meg og se på Gossip Girl - ja, jeg bruker de første feriedagene mine på å catche up med tv-serier, don't hate!

Fred, kjærleik og julestemning
#

# tjolahopp

Ja, så jeg har egentlig ingenting jeg virkelig føler for å skrive om, hence the meaningless title, men jeg kan vel sikkert summere opp den siste uken for dere:

Mandag var jeg på skolen, the gym, dro hjem...tirsdag gjorde jeg vel ca. akurat det samme, onsdag hadde vi early release, men siden jeg var syk ditchet jeg gymmen (etter ordre fra Evan), dro hjem og så på GA som jeg ENDELIG har fått lastet ned! Nå gjenstår bare Gossip Girl, Awkward og Glee (har bare sett sesong 1 og 2, eller egentlig bare deler av 2 tror jeg..) før jeg er helt caught up med tv-seriene mine - STOKED! haha lol

Torsdag dro jeg til Grove etter skolen og gym, superkos og sånt, som alltid! Fredag dro jeg og trente, og etterpå  dro vi til en kirke i Salinas som gjør noe de kaller Streets of Bethlehem. Det er nesten som en teater forestilling, men man går gjennom "Bethlehems gater" også forteller de deler av julehistorien, det var superkos, så jeg tok masse bilder da:

Lørdag var jeg låst inne i kinosalen i 13 timer. TRETTEN!!! why? Ringenes Herre maraton! Jeg har aldri sett filmene (okei, så deler av 2'ern da jeg var typ 6 år...) så jeg var smålig excited, bortsett fra det idéen "hva skjer hvis jeg hater filmene?" ja, da hadde jeg vært fanget i 13 timer foran en skjerm som viser rare vesener som gjøre rare ting.. noe jeg var i utgangspunktet, så ja.. lol

Og så, dagen i dag: vi har kjøpt JULETRE :D :D :D stoooked! Lukter så godt! Selv om jeg er forshøla to the max kjenner jeg fortsatt lukten av juletre♥ gleder meg megamasse til å pynte det, selv om det er null snø whatsoever her jobber jeg hardt med julestemningen, og det hjelper!

Herlighet, mens jeg skriver kommer jeg jo på at jeg ikke har fortalt noe som helst om hva ASB (assosiated student body) gjorde denne uken: WINTER WEEK! Supergøy (: det er spirit weeks der uken har ett tema, og hver dag har ett tema innenfor uke-temaet, sort of. Så mandag var candy cane pass, så alle knasket på candy canes som ASB delte ut, tirsdag var...uhm..shoot..tirsdag var Ginger house decorating! Onsdag var Tacky Christmas Sweater, så jeg tok på meg Marius-genseren min (selv om den er alt annet enn tacky)♥ Torsdag var pyjamas day, og movie in the forum - vi så på Svampebob♥ og jeg hadde på meg pysjen jeg fikk av Mor og Far til jul i fjor (den er en hvit onsie, aka heldress, og fra Jean Paul med mørkeblå julemønster, elsker den)  Fredag var nisseluer og bilder med Julenissen (aka Peter fra US History-klassen min, lol). Da jeg satt på armlenet på stolen hans for å ta bilde første gangen fortalte jeg at jeg ville har en enhjørning til jul, og da jeg gikk opp igjen senere med noen venner for enda et bilde sa jeg "i still want that..." - Peter: unicorn, I know, I'll get it for you!" haha loool, jeg er ikke rar, lover altså!

Jeg har jo heller ikke fortalt om St. Mikolash! (eller hvordan man nå enn skriver det...) Siden vmor er halvt tsjekkisk feiret vi St. Mikolash (aka St. Nicholas, aka julenissen) på torsdag. Eller dvs, vi hang opp julestrømpene våre onsdag kveld, og torsdag morgen, kl 6.45 sto vi opp hele gjengen og sjekket hva St. Mikolash hadde puttet oppi i løpet av natta! Herlighet så mye sjokolade♥!! Masse sjokolade, tidenes søteste julesokker, og sist men ikke minst: SNOW GLOBE!!! ikke nok med det: den hadde bilder fra Thanksgiving inni! Personalized snow globe med bilder av familien fra Thanksgiving.. best. snow globe. ever! Har mast om snow globes hver dag siden Thanksgiving, så både familien og vennene på skolen har fått med seg at jeg elsker de. Evan fortalte meg her om dagen at han hadde sett en i butikken og tenkt på meg - shucks♥

Adventskalenderen er også oppe - sjokolader i alle luker - nomnomnom♥

I tillegg fant jeg en Early xmas present fra vmor of vfar: BILETTER TIL LION KING MUSICAL I SAN FRAN!!!!!!!! var så lykkelig at jeg trodde jeg skulle dø! Så ja, var rimelig stoked da jeg kom på skolen torsdag morgen for å si det sånn!

Men nå er det på tide å løfte rumpa fra sofaen og hjelpe med å pynte juletre!
Fred, kjærleik og furunåler
#

ookei, mens jeg lastet over bilder fra kameraet mitt til pc'en oppdaget jeg bildene fra Parade of Lights, som var en parade i Salinas der alle mulige organisasjoner, foretninger, skoler etc. hadde flåter, biler, band osv. og marsjerte gjennom gatene, sååå jeg lagde en kollasj - vet at bildene er supersmå, men det er virkelig ikke så alt for viktig: