# life on the rooftop

så sitter jeg her igjen da, utenfor soveromsvinduet mitt, på taket. når jeg sitter her opp føler jeg at jeg kan se hele verden, selv om jeg bare såvidt ser over tretoppene og over mot et sted som jeg ikke helt vet hvor er, men det er ikke så nøye. jeg elsker å sitte her, med pleddet mitt rundt meg, og bare føle. sist jeg satt her var da jeg hadde going astray party, aka hade-fest. det var superkos!

gonna miss you guys ♥
men nå sitter jeg her alene, og for første gang gikk jeg helt opp på taket vårt. altså, det taket på bildet er det jeg sitter på nå, det som er rett utenfor soverommet mitt, og det er da altså taket til de som bor i etasjen under oss, aka 5. etasje. jeg (og mams og paps) bor i den øverste etasjen, på toppen av alle andre (on top of the world, woop woop) og har da vårt eget tak. ettersom det bare er én leilighet her på toppen er den øverste etasjen litt kortere (eller smalere om du vil) enn etasjene under som har to eller tre leiligheter hver. det er derfor jeg er så heldig å ha et tak utenfor vinduet mitt.( det er ikke så nøye om dere ikke skjønte beskrivelsen, og jeg beklager min mangel på arkitektoniske fagbegreper!)
på toppen av vårt tak er det som å være med i Karlson på taket, Peter Pan og Mary Poppins på en gang! Det er helt fantastisk, for samtidig som jeg må være forsiktig for å ikke falle ned blir jeg fylt av en skikkelig lekenhet og yrhet i hele kroppen! jeg får lyst til å løpe bortover og slå hjul og hoppe rundt, men det gjør jeg naturligvis ikke, for det er farlig.. duh!

det er liksom en helt egen følelse å sitte her oppe, for det er ingen andre her, bare meg og mitt, og det er utrolig deilig. observasjon: sola har plutselig gått ned, eller gjemt seg bak en sky eller noe, for det var plutselig litt kaldere her jeg sitter i en linkjole med et pledd, inntil en vegg i skyggesiden av bygget... anyways: jeg kommer til å savne dette stedet, som på en side er bare mitt, og som på en annen side er et sted jeg gjerne deler, fordi det er mine to share. det gjør det hele litt mer spesielt da. det er ingen andre som er på taket mitt alene, det er bare meg det.

#

No comments:

Post a Comment