# airborne

Tenk at nå sitter jeg på flyet på vei til the Collins family. Dette er en dag jeg har gledet meg til helt siden jeg var liten. Jeg har alltid drømt om å reise verden rundt og få mine egne inntrykk, opplevelser og minner for livet, og nå er jeg i gang med første etappe.

Jeg møtte opp på Gardermoen klokken 9 i dag morges og møtte de 11 andre nordmennene jeg skal reise med helt til LAX før våre veier skilles og vi spres ut over hele LA region.

Praktisk anlagt som jeg er hadde jeg så klart 2,5 kg overvekt, noe som resulterte i at jeg ble pålagt å betale 550 NOK, eller pakke om. Så da benyttet jeg meg av tipset fra Lina sin storebror, Fritjof; jeg kledde på meg! Jeg tok ut den nye Lexington-genseren min, Marius-genseren og en av gavene til v.familien. Som tidligere nevnt er ikke håndbagasjen min av det letteste slaget, har vel runda 17-18 kilo - 10 kg mer enn det som er lov.. så nå sitter jeg i flysetet mitt og håper at ingen i USA bestemmer seg for å veie den...da kan det bli en dyr flytur ass!

Og så kom security da, og først ble jeg såklart valgt ut til "tilfedlig visitering", og deretter ble begge både trillekofferten min OG vesken min sjekket fordi jeg hadde kamera + objektiv i trillekofferten, og en passer som visst nok så "mistenkelig ut" på monitoren.. Så da sto de 11 andre AFS-kidsa og ventet på meg, som var utvalgt reiseleder, og ble rimelig stressa fordi det stod Boarding på flighten vår, SK907 til Newark. Rutinert som jeg er visste jeg at vi hadde greit med tid, selv om vi skulle gjennom passkontroll,  men skjønner jo at man blir stressa på en dag som denne, ble ærlig talt litt stressa sjæl. Det gikk opp for meg at "rutinert som jeg er" høres superoverlegent ut, så la meg forklare at jeg har vokst opp med to foreldre i flybransjen og har dermed reist en del oppigjennom. Derfor er jeg nok roligere og mer avbalansert enn tenåringer flest når det kommer til å reise alene, ettersom jeg har gjort det en del!

Etter pappa hadde satt meg av på flytoget i morges tok jeg frem headset'et mitt og satte på CD'en California 37 av Train. En av sangene deres, This'll Be My Year, passet ganske så bra med situasjonen jeg er i. For jeg er på vei til California, og dette er virkelig mitt år. Helt fra starten har jeg sagt at dette gjør jeg kun for meg, for at jeg skal få oppleve noe og realisere en av mine drømmer. Ja da, det er egoistisk, men det greit, for vi fortjener alle å være egoistiske en gang i blant, spør du meg!

Vet at det meste av teksten i This'll Be My Year  ikke passer sånn superbra, men siste verset trefer:

"Twenty-twelfe and all i know is everybody comes and goes

Everybody sings in crowds, makes it great and ___ surprise

Somtehing, nothing, i don't care, because I always know that you'll be here. With me."

Ellers er det jo alltids "leaving on a jetplane" som jeg husker vi sang da jeg var på CISV camp da jeg var 12.

All my bag are packed, I'm ready to og

I'm standing here outside your door, I hate to wake you up to say goodbye

But the dawn is breaking, it's early morn', the taxi's waiting, it's blowing it's horn

Already i'm so lonesome i could die

So  kiss me and smile for me, tell me that you'll wait for me

Hold me like you'll never let me go

Cause I'm leaving on a jetplane, don't know when I'll be back again

Oh babe, I hate to go

There's so many times i've let you down, so many times i've played around

I tell you now; they don't mean a thing

Every place i og i'll think of you, every song i sing i'll sing for you

When i come back i'll bring your wedding ring

So  kiss me and smile for me, tell me that you'll wait for me

Hold me like you'll never let me go

Cause I'm leaving on a jetplane, don't know when I'll be back again

Oh babe, I hate to go

Now the times has come to leave you, one more time et me kiss you,

close your eyes and I'll be on my way

Dream about the days to come, when i won't have to leave alone,

About the times when i don't have to say

Oh kiss me and smile for me, tell me that you'll wait for me

Hold me like you'll never let me go

Cause I'm leaving on a jetplane, don't know when I'll be back again

Oh babe, I hate to go

But I'm leaving on a jetplane, don't know when I'll be back again.

Oh babe, I hate to og

Okei da, så handler to tredeler av sangen om at han er dust som player henne og er mye borte, og at de skal gifte seg og sånt, men refrenget og første verset iaf! Det er sikkert drøssevis av andre sanger som passer bedre, men jeg liker disse!

Mamma kom kjapt innom på flyplassen mellom flyvningene sine og sa ha det. Jeg merker at jeg er glad for at jeg fikk såpass kjappe avskjeder med mamma og pappa, hvis ikke tror jeg øynene mine hadde sett ut som Amazonas i regntiden…jeg gråt for første gang i går, da jeg snakket med bestemor og bestefar på telefonen. Mor hørtes så trist ut, og da ble jeg også trist, også begynte jeg å gråte. Men ikke så hun hørte det, da tror jeg hun hadde blitt enda mer knust stakkars.

Merker at jeg begynner å bli trøtt, enda klokka bare er 13:47 norsk tid når jeg skriver dette (Boeingflyene til SAS har nett, men vi flyr Airbus, tough luck! poster dette fra hotellet senere i kveld/natt). Kanskje jeg for én gangs skyld får meg noen timer på øyet!

#